Hvem var egentlig fødselen?

Når jeg vokste opp, brødrene mine og jeg tok sving med å ordne figurene i foreldrenes store barnehage. Jeg likte å vise de tre magiene som gikk i prosesjon til krybben, og viste dem på sin reise etter stjernen i Betlehem.

Mine brødre var mer opptatt av å stappe de tre vise mennene, hyrdene, engelen og de forskjellige gårdsdyrene i en tett sirkel rundt krybben, alle jødiske og aah-ing til baby Jesus. Men jeg satte foten ned et år, men da broren min prøvde å legge en leketøyselefant til mengden. Skriften sier tross alt ingenting om pachydermer.

Imidlertid kan min impuls mot bokstavlighet ha vært litt misvisende. Det viser seg at Skriften ikke sier så mye om fødselstallene vi tar for gitt. Selv om baby Jesus lå i en krybbe, kan den tolkes.

Det er to historier om Jesu fødsel, som finnes i evangeliene til Matteus og Lukas. I Matteus historie bor Mary og Joseph allerede i Betlehem, så de trenger ikke søke tilflukt i en stall. Noen magi (Skriften sier aldri at det er tre) følger en stjerne til Jerusalem, der de kommer inn i huset til Maria og Josef (Matt 2:11). De advarer familien om kong Herodes komplott for å drepe babyen Jesus, og familien flykter til Egypt. De vender deretter tilbake og åpner en butikk i Nasaret, og vender aldri tilbake til sitt hjem i Betlehem (Matt. 2:23).

I Lukas versjon er magiene ingen steder å se. I stedet er det hyrdene som er de første til å høre den gode nyheten om frelserens fødsel. I dette evangeliet bor Mary og Joseph allerede i Nasaret, men må returnere til Betlehem for en folketelling; det var dette som fylte vertshusene og gjorde Marias arbeid i en stall som var nødvendig (Luk. 2: 7). Etter folketellingen kan vi bare anta at familien har returnert fredelig til Nasaret uten en lang omvei til Egypt.

Noen av forskjellene mellom de to evangeliene skyldes deres forskjellige formål. Med flukten til Egypt og drapet på Herodes uskyldige, skildrer forfatteren av Matthew Jesus som den neste Moses og beskriver hvordan babyen Jesus oppfyller flere spesifikke profetier i den hebraiske bibelen.

Lukas forfatter derimot, utgjør Jesus som en utfordring for den romerske keiseren, hvis titler inkluderer "Guds sønn" og "frelser". Engelenes budskap til hyrdene forkynner at her er han en frelser som bringer frelse ikke gjennom politisk makt og herredømme, men i stedet gjennom en radikal blanding av sosial orden, en som vil løfte de ydmyke og mate de sultne (Luk 1: 46-55).

Mens forskjellene mellom de to evangeliene kan virke viktige, finnes den viktige takeawayen i det de to har til felles i stedet for hvordan de varierer. Begge barndomsfortellinger beskriver en mirakuløs fødsel for viktig til å være privat. Figurene rundt Jesus, enten det er guddommelige engler eller menneskelige magi eller hyrder, kaster ikke bort tid på å spre de gode nyhetene om hans fødsel