Hvordan forener vi Guds suverenitet og menneskers frie vilje?

Det er skrevet utallige ord om Guds suverenitet, og sannsynligvis har det samme blitt skrevet om menneskelig fri vilje. De fleste ser ut til å være enige i at Gud er suveren, i det minste i noen grad. Og de fleste ser ut til å være enige i at mennesker har, eller i det minste ser ut til å ha, en eller annen form for fri vilje. Men det er mye debatt om omfanget av suverenitet og fri vilje, samt kompatibiliteten til disse to.

Denne artikkelen vil forsøke å formulere Guds suverenitet og menneskelige frie vilje på en måte som både er tro mot Skriften og i harmoni med hverandre.

Hva er suverenitet?
Ordboken definerer suverenitet som "høyeste makt eller autoritet". En konge som styrer en nasjon vil bli ansett som hersker over den nasjonen, en som ikke er ansvarlig overfor noen annen person. Mens få land i dag styres av suverene, var det vanlig i eldgamle tider.

En hersker er til slutt ansvarlig for å definere og håndheve lovene som styrer livet i deres spesifikke nasjon. Lover kan implementeres på lavere nivåer av regjeringen, men loven som herskeren pålegger, er øverste og har forrang over andre. Lovhåndhevelse og straff vil sannsynligvis også bli delegert i de fleste tilfeller. Men autoriteten for slik henrettelse hviler på suveren.

Gjentatte ganger identifiserer Skriften Gud som suveren. Spesielt finner du ham i Esekiel hvor han blir identifisert som den "suverene herre" 210 ganger. Selv om Skriften noen ganger representerer himmelske råd, er det bare Gud som styrer skapelsen av den.

I bøkene fra 2. Mosebok til 14. Mosebok finner vi lovens lov som Gud ga Israel til ved Moses. Men Guds moralske lov er også skrevet i hjertene til alle mennesker (Romerne 15: 13-1). Femte Mosebok, sammen med alle profetene, gjør det klart at Gud holder oss ansvarlige for å adlyde hans lov. På samme måte har det konsekvenser hvis vi ikke adlyder hans åpenbaring. Selv om Gud har delegert noen ansvar til menneskelige regjeringer (Romerne 7: XNUMX-XNUMX), er han fremdeles til slutt suveren.

Krever suverenitet absolutt kontroll?
Et spørsmål som skiller de som ellers holder seg til Guds suverenitet, gjelder hvor mye kontroll det krever. Er det mulig at Gud er suveren når mennesker er i stand til å handle på en måte som er i strid med hans vilje?

På den ene siden er det de som vil nekte denne muligheten. De vil si at Guds suverenitet er noe redusert hvis han ikke har full kontroll over alt som skjer. Alt må skje slik han planla.

På den annen side er det de som vil forstå at Gud i sin suverenitet har gitt en viss autonomi til menneskeheten. Denne "frie viljen" lar menneskeheten handle på måter som er i strid med hvordan Gud kanskje vil at de skal handle. Det er ikke slik at Gud ikke klarer å stoppe dem. Snarere ga han oss tillatelse til å handle som oss. Men selv om vi kunne handle i strid med Guds vilje, vil hans hensikt med skapelsen bli oppfylt. Det er ingenting vi kan gjøre for å hindre formålet med det.

Hvilket syn er riktig? Gjennom Bibelen finner vi mennesker som har handlet i strid med instruksjonene Gud hadde gitt dem. Bibelen går til og med så langt som å hevde at det er ingen andre enn Jesus som er god, som gjør hva Gud vil (Rom 3: 10-20). Bibelen beskriver en verden som er i opprør mot skaperen. Dette virker i motsetning til en Gud som har total kontroll over alt som skjer. Med mindre de som gjør opprør mot ham, gjør det fordi det er Guds vilje for dem.

Tenk på suvereniteten som er mest kjent for oss: suvereniteten til en jordisk konge. Denne herskeren er ansvarlig for å etablere og håndheve kongerikets regler. Det faktum at folk noen ganger bryter dets suverent etablerte regler, gjør det ikke mindre suverent. Hans undersåtter kan heller ikke bryte disse reglene straffri. Det har konsekvenser hvis man handler på måter som er i strid med herskerens ønsker.

Tre synspunkter på menneskelig fri vilje
Fri vilje innebærer muligheten til å ta valg innenfor visse begrensninger. For eksempel kan jeg velge fra et begrenset antall alternativer hva jeg vil ha til middag. Og jeg kan velge om jeg vil overholde fartsgrensen. Men jeg kan ikke velge å handle i strid med de fysiske lovene. Jeg har ikke noe valg om tyngdekraften vil dra meg til bakken når jeg hopper ut av et vindu. Jeg kan heller ikke velge å spire vinger og fly.

En gruppe mennesker vil benekte at vi faktisk har fri vilje. Den frie viljen er bare en illusjon. Denne posisjonen er determinisme, at hvert øyeblikk i historien min styres av lovene som styrer universet, genetikken min og miljøet mitt. Guddommelig determinisme ville identifisere Gud som den som bestemmer mitt valg og handling.

Et annet syn hevder at fri vilje eksisterer, på en måte. Dette synet mener at Gud arbeider under omstendighetene i livet mitt for å sikre at jeg fritt tar de valgene Gud vil at jeg skal ta. Dette synet er ofte merket kompatibilisme fordi det er kompatibelt med et strengt syn på suverenitet. Likevel ser det ut til å være litt forskjellig fra guddommelig determinisme, da folk til slutt alltid tar de valgene Gud ønsker fra dem.

Det tredje synspunktet kalles vanligvis fri vilje. Denne posisjonen blir noen ganger definert som evnen til å ha valgt noe annet enn det du til slutt gjorde. Dette synet blir ofte kritisert som uforenlig med Guds suverenitet fordi det lar en person handle på måter som er i strid med Guds vilje.

Som nevnt ovenfor, gjør imidlertid Skriften det klart at mennesker er syndere, og handler på måter som er i strid med Guds åpenbare vilje. Det er vanskelig å lese Det gamle testamentet uten å se det gjentatte ganger. I det minste fremgår det av Skriften at mennesker har fri fri vilje.

To synspunkter på suverenitet og fri vilje
Det er to måter som Guds suverenitet og menneskelige frie vilje kan forenes på. Den første hevder at Gud har full kontroll. At ingenting skjer bortsett fra retning. I denne oppfatningen er fri vilje en illusjon eller det som blir identifisert som kompatibel fri vilje - en fri vilje der vi fritt tar de valg som Gud har gjort for oss.

Den andre måten de forsoner seg på er å se Guds suverenitet ved å inkludere et tillatende element. I Guds suverenitet tillater det oss å ta frie valg (i det minste innenfor visse grenser). Dette synet på suverenitet er forenlig med fri fri vilje.

Så hvilken av disse to er riktig? Det ser ut til at et hovedtema i Bibelen er menneskehetens opprør mot Gud og hans arbeid for å bringe oss forløsning. Ingen steder er Gud avbildet som mindre enn suveren.

Men over hele verden blir menneskeheten fremstilt som i strid med Guds åpenbare vilje. Vi er gang på gang kalt til å handle på en bestemt måte. Likevel velger vi generelt å gå vår egen vei. Jeg synes det er vanskelig å forene det bibelske menneskebildet med noen form for guddommelig determinisme. Å gjøre det ser ut til å gjøre Gud til slutt ansvarlig for vår ulydighet mot hans åpenbare vilje. Det ville kreve en hemmelig vilje fra Gud som er i strid med hans åpenbare vilje.

Forene suverenitet og fri vilje
Det er ikke mulig for oss å forstå den uendelige Guds suverenitet. Det er for høyt over oss til noe som fullstendig forståelse. Likevel er vi skapt i hans bilde og bærer hans likhet. Så når vi søker å forstå Guds kjærlighet, godhet, rettferdighet, barmhjertighet og suverenitet, bør vår menneskelige forståelse av disse begrepene være en pålitelig, hvis begrenset, veiledning.

Så mens menneskelig suverenitet er mer begrenset enn Guds suverenitet, tror jeg vi kan bruke den ene til å forstå den andre. Med andre ord, det vi vet om menneskelig suverenitet er den beste veiledningen vi har for å forstå Guds suverenitet.

Husk at en menneskelig hersker er ansvarlig for å skape og håndheve reglene som styrer hans rike. Dette er like sant for Gud. I Guds skaperverk lager han reglene. Og det håndhever og bedømmer ethvert brudd på disse lovene.

Under en menneskelig hersker er undersåtter fritt til å følge eller ikke adlyde reglene som herskeren pålegger. Men å adlyde lovene koster. Med en menneskelig hersker er det mulig at du kan bryte en lov uten å bli fanget og betale straffen. Men dette ville ikke være sant med en hersker som er allvitende og rettferdig. Ethvert brudd vil være kjent og straffet.

Det at undersåtter står fritt til å bryte kongens lover, reduserer ikke hans suverenitet. Det at vi som mennesker står fritt til å bryte Guds lover, reduserer ikke hans suverenitet. Med en begrenset menneskelig hersker kunne min ulydighet spore noen av herskerens planer. Men dette ville ikke være sant for en allvitende og allmektig hersker. Han ville ha kjent min ulydighet før den skjedde, og ville ha planlagt rundt den slik at han kunne oppfylle sin hensikt til tross for meg.

Og dette ser ut til å være mønsteret som er beskrevet i Skriftene. Gud er suveren og er kilden til vår moralske kode. Og vi, som undersåtter, følger eller er ulydige. Det er en belønning for lydighet. For ulydighet er det straff. Men hans vilje til å la oss være ulydige reduserer ikke hans suverenitet.

Selv om det er noen individuelle avsnitt som ser ut til å støtte en deterministisk tilnærming til fri vilje, lærer Skriften som helhet at mens Gud er suveren, har mennesker fri vilje som lar oss velge å handle på måter som er i strid med viljen til Gud for oss.