Protestantiske kristne: luthersk tro og praksis

Som en av de eldste protestantiske kirkesamfunnene, sporer lutheranismen sin grunnleggende tro og praksis inn i læren til Martin Luther (1483-1546), en tysk friar i den augustinske ordenen kjent som "reformasjonens far".

Luther var bibelforsker og mente sterkt at all lære skulle være solid basert på Skriften. Han avviste ideen om at pavens lære hadde samme vekt som Bibelen.

Opprinnelig ønsket Luther bare å reformere seg inn i den romersk-katolske kirken, men Roma hevdet at paveembetet ble opprettet av Jesus Kristus, og at paven fungerte som Kristi vikar eller representant på jorden. Derfor har kirken avvist ethvert forsøk på å begrense rollen til paven eller kardinalene.

Luthersk tro
Etter hvert som lutheranismen utviklet seg, ble noen romersk-katolske skikker opprettholdt, for eksempel bruk av kapper, et alter og bruk av stearinlys og statuer. Imidlertid var Luthers viktigste avvik fra romersk-katolsk lære basert på disse troene:

Dåp - Selv om Luther hevdet at dåp var nødvendig for åndelig fornyelse, ble det ikke gitt noen spesifikk form. Lutheranere i dag praktiserer både barnedåp og voksentro. Dåp gjøres ved å drysse eller helle vann i stedet for å nedsenke. De fleste lutherske grener godtar gyldig dåp av andre kristne trossamfunn når en person blir omvendt, noe som gjør omdåp overflødig.

Katekisme: Luther skrev to katekismer eller guider til troen. Den lille katekismen inneholder grunnleggende forklaringer på de ti bud, apostlenes trosbekjennelse, Herrens bønn, dåp, tilståelse, nattverd og en liste over bønner og funksjonstabell. Den store katekismen utdyper disse temaene.

Kirkestyring - Luther argumenterte for at enkeltkirker burde styres lokalt, ikke av en sentral autoritet, som i den romersk-katolske kirken. Selv om mange lutherske grener fremdeles har biskoper, utøver de ikke den samme kontrollen over menighetene.

Trosbekjennelse - Lutherske kirker bruker i dag de tre kristne trosbekjennelsene: Apostlenes trosbekjennelse, den nikenske trosbekjennelsen og Athanasius-trosbekjennelsen. Disse eldgamle trosoppfatningene oppsummerer grunnleggende lutherske tro.

Eskatologi: Lutheranere tolker ikke bortrykkelsen som de fleste andre protestantiske kirkesamfunn. I stedet tror lutherskerne at Kristus bare vil komme tilbake en gang, synlig, og vil nå alle kristne sammen med de døde i Kristus. Trengsel er den normale lidelsen som alle kristne utholder til den siste dagen.

Himmel og helvete - Lutheranere ser himmelen og helvete som bokstavelige steder. Himmelen er et rike hvor troende nyter Gud for alltid, fri for synd, død og ondskap. Helvete er et sted for straff hvor sjelen er evig skilt fra Gud.

Individuell tilgang til Gud - Luther mente at hver enkelt hadde rett til å nå Gud gjennom Skriften med et ansvar overfor Gud alene. Det er ikke nødvendig for en prest å mekle. Dette "alle troendes prestedømme" var en radikal endring fra katolsk lære.

Nattverden - Luther beholdt nattverden, som er den sentrale tilbedelse i den lutherske trossamfunnet. Men doktrinen om transsubstansiering ble avvist. Mens lutheranerne tror på den sanne tilstedeværelsen av Jesus Kristus i elementene brød og vin, er kirken ikke spesifikk om hvordan eller når denne handlingen skjer. Derfor motstår lutheranere tanken om at brød og vin bare er symboler.

Skjærsilden - Lutheranere avviser den katolske skjærsilden, et renselsessted der troende går etter døden, før de går inn i himmelen. Den lutherske kirke lærer at det ikke er noen skriftstøtte, og at de døde går direkte til himmelen eller helvete.

Frelse ved nåde gjennom tro - Luther argumenterte for at frelse bare kommer av nåde gjennom tro; ikke for verk og sakramenter. Denne viktige læren om rettferdiggjørelse representerer hovedforskjellen mellom luthersk og katolisismen. Luther argumenterte for at slike arbeider som faste, pilegrimsreiser, novenas, avlats og masser av spesiell intensjon spiller ingen rolle i frelsen.

Frelse for alle - Luther mente at frelse var tilgjengelig for alle mennesker gjennom Kristi forløsende arbeid.

Skriftene - Luther mente at skriftene inneholdt den eneste nødvendige veiledningen til sannheten. I den lutherske kirken blir det lagt stor vekt på å lytte til Guds Ord. Kirken lærer at Bibelen ikke bare inneholder Guds Ord, men hvert ord er inspirert eller "pustet av Gud". Den Hellige Ånd er forfatter av Bibelen.

Lutherske praksis
Sakramenter - Luther mente at sakramentene bare var gyldige som hjelpemidler til troen. Sakramentene innleder og nærer troen, og gir dermed nåde til dem som deltar i dem. Den katolske kirken hevder syv sakramenter, den lutherske kirken bare to: dåp og nattverd.

Tilbedelse - Når det gjelder tilbedelse, valgte Luther å holde alter og klær og utarbeide en liturgisk tjenesteordre, men med viten om at ingen kirker var pålagt å følge en bestemt orden. Derfor er det i dag lagt vekt på en liturgisk tilnærming til gudstjenester, men ingen enhetlig liturgi tilhører alle grener av det lutherske legemet. Et viktig sted blir gitt til forkynnelse, menighetssang og musikk, da Luther var en stor fan av musikk.