"Demoner er alltid redde", historien om en eksorsist

Nedenfor er den italienske oversettelsen av et innlegg av eksorcisten Stephen Rossetti, publisert på nettstedet hans, veldig interessant.

Jeg gikk ned korridoren i en dypt hjemsøkt bygning med en av våre mest begavede åndelige synske. Vi planla å utrydde bygningen like etter. Han sa til meg: “Jeg føler dem. De skriker av frykt ”. Jeg spurte: "Hvorfor?". Og han svarte: "De vet hva du gjør".

I diskusjoner om dette departementet spør folk meg ofte: "Er du ikke redd som en eksorcist som møter demoner?". Jeg svarer: “Nei. Det er demonene som er livredde ”.

På samme måte spør jeg ofte besatte mennesker om hvordan de føler seg når de nærmer seg kapellet vårt for en eksorsisme. Ikke sjelden, jo nærmere de kommer, jo mer skremt blir de. Jeg forklarer dem at disse følelsene er å ha demoner. Demonene er livredde for det som skal skje.

Under all sving og arroganse til Satan og hans tjenere er en skjult terror for Kristus og alt som er hellig. Det forårsaker dem uberegnelige smerter. Og de vet at deres "tid er kort" (Åp 12,12:8,29). De er med rette livredde for Kristi annet komme. Som demonlegionen sa til Jesus: "Kom du for å plage oss før den fastsatte tiden?" (Mt XNUMX:XNUMX).

Kanskje er en av feilene i vår tid uforvarende å ære Satan og hans demoner. Demoner er bare sinte, narsissistiske, onde, små skapninger utsatt for kaos, sinne og ødeleggelse. Det er ikke en dråpe mot i dem. Under det hele er de feige.

På den annen side blir jeg ofte oppbygget av motet til de besatte som kommer til oss, hvorav mange er unge i 20- og 30 -årene. De blir hånet, truet og torturert av demoner. Midt i eksorsismene gjør de opprør mot demonene og ber dem gå. Demonene tar hevn og får dem til å lide. Men disse menneskene gir seg ikke.

Det er en kamp. Feige demoner kan ikke konkurrere med slike modige menneskesjeler, fylt med Åndens styrke og tillit. Det er ingen tvil om hvem som vinner til slutt.