Daglig hengivenhet: begynn å reise deg med din frelser

Nytt liv pågår. Se blomstene vises. Lytte. Det er sangsesongen. Ikke se deg tilbake. Det er ikke dit du skal. Med Jesus reiser du deg.

Stå opp med frelseren din
Hvorfor leter du etter de levende blant de døde? Lukas 24: 5 (NKJV)

Oppstandelse er vel alt, ikke sant? Det er en metafor for hele det kristne livet. Uten den er det som er død bare dødt. Over. Ferdig. Begravet for alltid. Ikke noe håp om at nytt liv vil bli født. Men i Jesus har vi løftet om at døden ikke er det siste ordet i historiene våre, ikke bare i evig forstand, men hver dag. I ulykker, i dårlige valg, i skuffelser, i de andre tusen dødsfallene som utgjør et liv.

Den verste døden av denne typen jeg noensinne har lidd er dødsfallet til et forhold. Nå er det for vondt å til og med skrive detaljene. Men noen jeg elsket og stolte helhjertet, brøt den tilliten. Og på sin side brakk det meg. Det er som om jeg er knust i støvpartikler. Det tok år å sette brikkene sammen igjen. Og det jeg fant ut er at noen ganger, når du slo deg sammen og kommer sammen igjen, ikke kommer du tilbake i det gamle livet ditt. I alle fall ikke på samme måte som det en gang var. Det er som å helle ny vin i gamle vinsjetter. Det fungerer bare ikke.

Problemet for meg er at jeg elsket mitt gamle liv. Det passet meg perfekt. Og så er fristelsen selv nå noen ganger å se tilbake og ønske hva det var. For å prøve å finne det jeg en gang hadde. For veien videre er ikke kjent. Hvordan du starter igjen, virker det vanskeligere.

Det er da jeg hører engelens stemme: hvorfor ser du etter de levende blant de døde? Du finner den ikke. Den tingen er over. Ferdig. Gikk. Men ser du her? Hvor er du? Nytt liv skjer. Se på at blomstene dukker opp. Lytte. Det er sesongen med sang. Ikke se deg tilbake. Dette er ikke dit du skal. Med Jesus står du opp.

Vet du at død, tap eller fiasko du ikke kan overvinne? Det er på tide å spre asken i vinden. Ikke hold dem lenger. Det er på tide å begynne å gjenoppstå med din levende frelser.