Historien om Giuseppe Ottone, barnet som ga livet sitt for å redde sin mor

I denne artikkelen ønsker vi å snakke med deg om Giuseppe Ottone, kjent som agurk, en gutt som satte et uutslettelig spor i samfunnet Torre Annunziata. Født under vanskelige forhold og adoptert av en ydmyk familie, levde Peppino et kort, men intenst liv, preget av en dyp tro og en stor kjærlighet til andre.

martyr

Dens historie er preget av generøsitets gester og altruisme: hver morgen brakte han frokosten til en eldre mann, han delte sin lunsj med de trengende og inviterte sine mindre heldige følgesvenner hjem til seg. Hans hengivenhet til Jesu hellige hjerte og Madonnaen oppfordret ham til å gå til Helligdommen til Pompeii å be og meditere.

Men det mest rørende øyeblikket i livet hans var da han stod overfor utsiktene til miste moren din, syk og i ferd med å gjennomgå en kirurgi, ofret Peppino seg selv som et offer i hennes sted.

Jesu hellige hjerte

Peppino var veldig nær moren sin, som han lovet at han en dag skulle garantere henne en mer behagelig liv for å kompensere for ydmykelsene hans far har påført. Det var spenninger mellom adoptivforeldrene: de faren var hissig og voldelig og han støttet moren sin under hennes berusede stunder. Det var moren som ga det videre til ham tro. Bare syv år gammel foretok han sin første nattverd, og utviklet en dyp hengivenhet til Jesu hellige hjerte og til Madonnaen, æret i bildet av Pompeii.

Peppino Ottone dør for å redde morens liv

Så for å redde kvinnen som hadde ønsket ham velkommen og elsket ham, da han fant et bilde av Madonnaen på gaten, ba han Mary om å ta livet hans i stedet for morens. Noen øyeblikk senere, han falt bevisstløs og ble aldri frisk.

Hans gest av suveren kjærlighet og offer rørte alle de som kjente ham, og hans død ble opplevd som en autentisk martyrium. Hans mor, ved sengen hans, resiterte Rosenkrans mens Peppino gikk bort og aksepterte sin skjebne med ro og tillit til Gud.

Peppinos rykte for hellighet spredte seg raskt og Kirken begynte saligkåringsprosessen, som ble avsluttet i 1975 med nedleggelse av bispedømmefasen. I dag håper mange troende at Giuseppe Ottone kan bli utropt til velsignet og æret som et eksempel på tro og offer for fremtidige generasjoner.