Er Herrens komme nært forestående? Svarer far Amorth

Skriften snakker tydelig til oss om en første historisk komme av Jesus, da han ble inkarnert i jomfru Marias liv ved Den hellige ånds arbeid; han underviste, døde for oss, reiste seg opp igjen og steg til slutt opp til himmelen. CL Scripture snakker også om Jesu gjenkomst, når han kommer tilbake i herlighet, for den endelige dom. Han snakker ikke til oss om mellomliggende komme, selv om Herren har forsikret oss om å alltid være hos oss.

Blant Vatikanets dokumenter vil jeg minne deg på det viktige sammendraget i n. 4 av "Dei Verbum". Vi kan uttrykke det i noen begreper: Gud snakket først til oss gjennom profetene (Det gamle testamentet), deretter gjennom Sønnen (Det nye testamentet) og sendte oss Den hellige ånd, som fullfører undersøkelsen. "Ingen annen offentlig undersøkelse kan forventes før den herlige manifestasjonen av vår Herre Jesus Kristus."

På dette tidspunktet må vi erkjenne at Gud, når det gjelder Kristi annet komme, ikke har åpenbart tidene for oss, men har reservert dem for seg selv. Og vi må erkjenne at både i evangeliene og i apokalypsen, må språket tolkes på grunnlag av den litterære sjangeren som nettopp kalles "apokalyptisk" (det vil si som også gir forestående hendelser som historisk vil finne sted selv i tusenvis av år, fordi ser stede i ånden —ndr—). Og hvis St. Peter uttrykkelig forteller oss at "en dag er som tusen år" (2 Pt 3,8) for Herren, kan vi ikke utlede noe om tidene.

Det er også sant at de praktiske formålene med språket som er brukt er klare: behovet for årvåkenhet, å alltid være klar; haster med konvertering og trygg forventning. For å understreke på den ene siden behovet for å være "alltid klar" og på den annen side konfidensialiteten i øyeblikket til Parousia (det vil si Kristi gjenkomst), i evangeliene (jf. Mt 24,3) finner vi to fakta blandet sammen: en nær (ødeleggelsen av Jerusalem) og en med ukjent utløp (verdens ende). Jeg finner ut at selv i vårt individuelle liv er det noe lignende hvis vi tenker på to fakta: vår personlige død og Parousia.

Så vi er forsiktige når vi hører private meldinger eller spesielle tolkninger som henviser til oss. Herren snakker aldri for å skremme oss, men for å kalle oss tilbake til seg selv. Og han snakker aldri for å tilfredsstille nysgjerrigheten vår, men for å presse oss til et livsendring. Vi menn er derimot mer tørste etter nysgjerrighet enn etter omvendelse. Det er av denne grunn at vi gjør feil, at vi ser etter kommende nyheter, slik tessalonikerne allerede gjorde (1 kap. 5; 2 kap. 3) på St. Pauls tid.
"Se, jeg kommer snart - Maranathà (dvs.: Kom, Lord Jesus)" avslutter altså apokalypsen og oppsummerer holdningen den kristne må ha. Det er en holdning som stoler på forventning i å tilby sin egen aktivitet til Gud; og en holdning med kontinuerlig beredskap til å ønske Herren velkommen, når som helst han kommer.
Don Gabriel Amorth