Dagens meditasjon: Veldedighetens fremtredende rolle

Hvorfor i all verden, brødre, er vi ikke veldig oppfordret til å søke muligheter for gjensidig frelse, og vi gir ikke hverandre gjensidig hjelp der vi ser det som mest nødvendig, og bærer hverandres byrder? Apostelen ønsker å minne oss på dette, "bær hverandres byrder, så dere skal oppfylle Kristi lov" (Gal 6: 2). Og andre steder: Bær hverandre med kjærlighet (jf. Ef 4: 2). Dette er utvilsomt Kristi lov.
Hva med broren min av en eller annen grunn - eller for nødvendighet eller for svakhet i kroppen eller for lettvint oppførsel - jeg ser ikke være i stand til å korrigere, hvorfor kan jeg ikke tåle det med tålmodighet? Hvorfor tar jeg ikke vare på det kjærlig, som det står: Vil de små bli båret i armene mine og stryket på knærne? (jf. Is 66, 12). Kanskje fordi jeg mangler den nestekjærligheten som lider av alt, som er tålmodig i å holde ut og være vennlig i å elske i følge Kristi lov! Med sin lidenskap påtok han oss det onde og med sin medfølelse påtok han seg våre smerter (jf. Is 53: 4), og elsket dem han kom med, og tok med seg de han elsket. På den annen side underkaster den som fiendtlig sin bror i nød, eller som undergraver hans svakhet, av noe slag, utvilsomt seg selv under djevelens lov og omsetter den i praksis. La oss derfor bruke forståelse og øve broderskap, bekjempe svakhet og bare forfølge vice.
Den oppførsel som er mest akseptabel for Gud, er den som, selv om den varierer i form og stil, følger med stor oppriktighet kjærligheten til Gud og for ham kjærligheten til neste.
Veldedighet er det eneste kriteriet der alt må gjøres eller ikke gjøres, endres eller ikke endres. Det er prinsippet som må lede enhver handling og målet den må sikte mot. Å handle med respekt for det eller inspirert av det, er ingenting ukomplisert og alt er bra.
Måtte han si seg for å gi oss denne nestekjærligheten, den som vi ikke kan behage uten den, den uten hvilken vi absolutt ikke kan gjøre noe, som lever og regjerer, Gud, i århundrer uten slutt. Amen.