Medjugorje: Vår Frue råder visjonærene hva de skal gjøre

Janko: Vicka, nesten alle vet at Vår Frue ga deg råd nok om valget av din fremtid.
Vicka: Ja, vi skjulte det aldri.
Janko: Hva fortalte han deg?
Vicka: Han sa at det ville være bra å innvie oss til Herren fullstendig. Å gå til et kloster eller noe.
Janko: Har dette opprørt deg?
Vicka: Jeg vet ikke. Det kommer an på hver enkelt av oss.
Janko: Hadde du tid til å reflektere?
Vicka: Det gjorde vi selvfølgelig. Vi har det fremdeles i dag. Bare Ivan, han måtte bestemme seg umiddelbart, fordi han måtte inn på seminaret øyeblikkelig, hvis han ville.
Janko: Hva med ham?
Vicka: Han bestemte seg virkelig med en gang.
Janko: Og er den borte?
Vicka: Ja, det er borte.
Janko: Kanskje det var bedre om han ikke bestemte seg så raskt. For vi ser at han var litt forvirret etterpå. [Han hadde noen vanskeligheter i studiene, så han kom hjem].
Vicka: Ja, det er sant. Hvem kan vite hvilke planer Gud har for ham? Dette er ikke lett å forstå. Du vet det bedre enn meg.
Janko: Ok, Vicka. Og dere andre har bestemt deg for noe?
Vicka: Vi hadde tid. Vi har det fortsatt. Maria og jeg bestemte oss tidlig for klosteret; og så får vi se hva Gud vil. Dette er ikke kjent ennå.
Janko: Si meg, vær så snill. Hvordan aksepterte Vår Frue din beslutning?
Vicka: Hun var veldig fornøyd. Jeg har sjelden sett henne så glad.
Janko: Og hva har de andre bestemt om det ikke er en hemmelighet?
Vicka: Kanskje ja, kanskje ikke. Avgjørelser skjuler dem ikke så mye. Så vidt jeg vet har ikke Ivanka og Mirjana bestemt seg for klosteret. Kanskje de fremdeles tenker på det.
Janko: Ivanka fortalte meg også at hun ikke har denne intensjonen. Det virker klart for Mirjana også. Vi vet også fra hva han hadde tenkt å gjøre med Fra 'Tomislav 10. januar 1983.
Vicka: Det viktigste er at hun forblir god og trofast mot Gud.
Janko: Det er slik. Men vet du noe om Jakov?
Vicka: Den er for liten. Han tenker fortsatt ikke på det.
Janko: Vicka, det er greit. Vi får se resten.