Da Padre Pio feiret jul, dukket babyen Jesus opp

Saint Padre Pio elsket julen. Han har holdt en spesiell hengivenhet til Baby Jesus siden han var barn.
Ifølge kapusinerpresten Fr. Joseph Mary Elder, “I sitt hjem i Pietrelcina forberedte han fødselsscenen selv. Han begynte ofte å jobbe med det allerede i oktober. Mens han beite familiens sauer sammen med venner, ville han se etter leire for å modellere de små statuene av gjeter, sauer og magier. Han passet spesielt godt på å skape Jesusbarnet og bygde og bygde ham kontinuerlig til han følte at han hadde det riktig. "

Denne hengivenheten forble hos ham gjennom hele livet. I et brev til sin åndelige datter skrev hun: «Når den hellige Novena begynner til ære for Jesusbarnet, virket det som om min ånd ble gjenfødt til et nytt liv. Jeg følte at hjertet mitt var for lite til å omfavne alle våre himmelske velsignelser. ”

Spesielt midnattmesse var en gledelig feiring for Padre Pio, som feiret den hvert år, og tok mange timer på å feire den hellige messen nøye. Hans sjel ble oppdratt til Gud med stor glede, en glede som andre lett kunne se.

Videre fortalte vitner hvordan de ville se Padre Pio holde Jesusbarnet.Dette var ikke en porselenstatue, men Jesusbarnet selv i en mirakuløs visjon.

Renzo Allegri forteller følgende historie.

Vi resiterte rosenkransen mens vi ventet på messe. Padre Pio ba sammen med oss. Plutselig, i en aura av lys, så jeg Jesusbarnet dukke opp i armene hennes. Padre Pio ble forvandlet, øynene hans festet det lysende barnet i armene, ansiktet forvandlet av et forbauset smil. Da synet forsvant, skjønte Padre Pio fra måten jeg så på ham at han hadde sett alt. Men han gikk bort til meg og ba meg om ikke å fortelle det til noen.

En lignende historie blir fortalt av Fr. Raffaele da Sant'Elia, som bodde sammen med Padre Pio i mange år.

Jeg reiste meg for å gå i kirken til midnattsmessen i 1924. Korridoren var stor og mørk, og det eneste lyset var flammen til en liten oljelampe. Gjennom skyggene så jeg at Padre Pio også var på vei mot kirken. Han hadde forlatt rommet sitt og sakte på vei ned i gangen. Jeg skjønte at den var pakket inn i et lysbånd. Jeg så bedre på og så at hun hadde Jesusbarnet i armene. Jeg sto der, innflyttet, på terskelen til rommet mitt og falt på kne. Padre Pio passerte, alle lyste opp. Han hadde ikke en gang lagt merke til at du var der.

Disse overnaturlige hendelsene fremhever Padre Pios dype og varige kjærlighet til Gud. Hans kjærlighet ble ytterligere preget av enkelhet og ydmykhet, med et åpent hjerte for å motta de himmelske tingene som Gud takket for ham.

Måtte vi også åpne hjertene våre for å motta Jesusbarnet på første juledag og la Guds ufattelige kjærlighet overvinne oss med kristen glede.