Takkoffer til treenigheten "Jeg har smakt og sett"

O evig guddom, o evig treenighet, som gjennom forening med den guddommelige naturen har gjort blodet til din enbårne sønn verdt så mye! Du, evig treenighet, er som et dypt hav, hvor jo mer jeg søker jo mer finner jeg; og jo mer jeg finner, jo mer tørst å lete etter deg vokser. Du er umettelig; og sjelen, mett i avgrunnen din, er ikke mett, fordi den forblir sulten på deg, lengter mer og mer etter deg, oh evig treenighet, som ønsker å se deg med lyset fra ditt lys.
Jeg har smakt og sett med lyset fra intellektet i lyset ditt avgrunnen eller evig treenighet og skjønnheten til din skapning. Av denne grunn, da jeg så meg i deg, så jeg at jeg er ditt bilde for den intelligensen som blir gitt meg av din kraft, evige Fader, og av din visdom, som er passende for din enbårne Sønn. Så ga Den hellige ånd, som kommer fra deg og fra din sønn, meg viljen som jeg kan elske deg med.
Sannelig, du, evig treenighet, er skaper, og jeg er skapning; og jeg visste - fordi du ga meg intelligensen, da du gjenskapte meg med blodet fra din Sønn - at du er forelsket i skjønnheten til din skapning.
O avgrunn, o evig treenighet, o guddom, o havdyp! Og hva mer kan du gi meg enn deg selv? Du er en brann som alltid brenner og ikke blir fortært. Du er den som bruker din egen sjel med din varme. Du er ild som tar bort all kulde, og du opplyser sinnene med lyset ditt, med det lyset som du fikk meg til å kjenne sannheten din med.
Ser på meg selv i dette lyset, jeg kjenner deg som det høyeste gode, gode fremfor alt godt, lykkelig godt, uforståelig godt, uvurderlig godt. Skjønnhet fremfor alt skjønnhet. Visdom fremfor all visdom. Du er den samme visdommen. Du mat av englene, som du med kjærlighetens ild ga deg selv til menn.
Du kler deg som dekker all nakenheten min. Du mat som gir sultne mat med sødme. Du er søt uten bitterhet. O evig treenighet!