Sjette søndag i ordinær tid: blant de første som vitnet

Markus forteller oss at Jesu første helbredende mirakel skjedde da hans berøring tillot en syk eldste å begynne å tjene. Like etter søkte alle i Jesu adopterte hjemby hans mektige hjelp. Dette var den perfekte tiden for den lokale helten å samle en elskende mengde. Da den plutselige populariteten fikk Jesus til å be og disiplene hans prøvde å bringe ham tilbake, ba han dem om å følge ham på et oppdrag større enn de kunne forestille seg. Hvis Jesus noen gang ønsket å bevise at popularitet ikke var hans mål, virket det å røre en spedalsk. La oss lytte til denne historien og huske uvanlige helgener som Frans av Assisi og mor Teresa som utførte lignende handlinger i sin tid. Men Jesu medfølelse og helbredende kraft er bare de mest åpenbare dimensjonene i historien. For å sette denne hendelsen i sammenheng, kan vi huske at mange av Jesu samtidige hadde en implisitt teologi om belønning og straff, og trodde at universet opererer etter en lov om karma som belønner det gode og straffer det onde. Denne troen kan være veldig velkommen for de rike: det "velsignede folket" kan ta æren for sin gode helse, rikdom og andre forskjellige privilegier eller lykke.

Antagelsen som logisk kommer fra dette dogmet er at personer med sosiale underskudd (tenk fattigdom, sykdom, intellektuell funksjonshemning, nedsatt klassebakgrunn, hudfarge, kjønn eller kjønnsidentitet) er ansvarlige for ulempen samfunnet gir dem. Enkelt sagt blir det en måte for de rike å si: "Jeg har det bra, du er søppel." Jesus nektet å bli fanget i den strenge standarden. Da den spedalske nærmet seg ham, svarte Jesus med en respekt som samtidig anerkjente menneskets verdighet og kritiserte samfunnets eksklusivitet. Jesus helbredet ikke bare mennesket, han viste hvordan et alternativt sosialt system fungerer. Jesu berøring var et helbredelsessakament, et tegn på fellesskap og en erklæring om at denne mannen var fullt i stand til å være vitne til Guds aktivitet i verden. Da Jesus sendte mannen til presten, doblet han hele evangeliets budskap. På nivået med religiøs formalitet viste Jesus respekt for presten, den religiøse autoriteten som kunne erklære at mennesket var sunt og kunne delta i samfunnet. På ordre fra Jesus inviterte mannen presten til å gjøre sitt arbeid for å bygge samfunnet. På et dypere nivå bestilte Jesus mennesket som en evangelist, en som i utseendet forkynte tilstedeværelsen av Guds rike og fordømte den eksklusivistiske fremgangsmåten som favoriserer noen fremfor andre. Jesu ordre om at mannen skulle gå til presten før han fortalte noen andre, fungerte som en invitasjon til lederne; de kunne være blant de første som vitnet om hva Gud gjorde gjennom ham. Hvis vi ønsker å utforske hva denne hendelsen forteller oss, kan vi lure på hva de nybegynnende disiplene til Jesus ville ha tenkt på dette tidspunktet. Ting syntes å ha startet vakkert da de forlot nettene sine for å se Jesus erobre djevelen og helbrede syke. De ble sannsynligvis enige om å følge ham i området, spesielt i lys av måten berømmelsen hans reflekterte på dem. Men så ble ting risikabelt. Hva sa han om dem da deres herre rørte spedalske? Så hvorfor ble gutten som hadde kjent Jesus i bare et øyeblikk sendt som en forkynner av de gode nyhetene? Hadde de ikke betalt kontingentene sine ved å forlate senger og båter? Bør ikke de i det minste sendes for å følge kollegaen for å forsikre seg om at han forstår teologien riktig?

Jesus så ting annerledes. Fra Jesu synspunkt kvalifiserte den helbredte mannens manglende kunnskap og erfaring ham over disiplene som trodde de allerede forsto Jesus. I likhet med den tidligere blinde mannen i Johannes 9, kunne denne manns vitnesbyrd bare være enkelt: "Jeg var marginalisert og syk og han rørte ved meg og helbredet meg. " Jesus sendte den helbredte mannen for å evangelisere den religiøse tjenestemannen. Da ga Jesus sine tilhengere den første leksjonen om ydmykhet som trengs for å bli disipler. Jesus rørte ved mannen, helbredet ham og ga ham i oppdrag å forkynne: "Gud har gjort vidunderlige ting for meg, fra nå av vil alle generasjoner kalle meg velsignet." Budbringeren ble beskjeden. Den gode nyheten om den helbredte mannen var at Gud ikke vil at noen skal marginaliseres. Hans nåde var at hans evangelium kom fra en opplevelse av frelse som etterlater teologien målløs. Hans styrke og mot ville for alltid komme fra å vite at han var elsket og akseptert, og at ingen og ingenting noen gang kunne ta ham bort. Marks tidligste helbredende historier viser at en disippels evangeliseringsbudskap må komme fra et møte med Kristi medfølelse. Budbringerne selv blir budskapet i den grad de ydmykt tjener og forkynner Guds ubegrensede kjærlighet.