Evangelium 27. desember 2018

Første brev fra Johannes-apostelen 1,1-4.
Kjære, hva var fra begynnelsen, hva vi hørte, hva vi så med øynene, hva vi tenkte på og hva hendene våre rørte ved, det vil si livets ord
(siden livet har blitt synlig, har vi sett det og vi vitner om det og vi kunngjør evig liv, som var hos Faderen og gjorde seg synlig for oss),
det vi har sett og hørt, kunngjør vi det også, slik at du også kan være i fellesskap med oss. Vårt nattverd er med Faderen og hans sønn Jesus Kristus.
Vi skriver disse tingene til deg, slik at vår glede blir perfekt.

Salmi 97(96),1-2.5-6.11-12.
Herren regjerer, jubler jorden,
alle øyene gleder seg.
Skyer og mørke omslutter ham
rettferdighet og lov er grunnlaget for hans trone.

Fjellene smelter som voks for Herren,
foran Herren over hele jorden.
Himmelen forkynner hans rettferdighet
og alle folk tenker på hans ære.

Et lys har steget for de rettferdige,
glede for de opprørende i hjertet.
Gled deg, rettferdig, i Herren,
takk hans hellige navn.

Fra Jesu Kristi evangelium i følge Johannes 20,2-8.
Dagen etter sabbaten løp Maria av Magdala og gikk til Simon Peter og den andre disippelen, den som Jesus elsket, og sa til dem: "De tok Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de plasserte ham!".
Så gikk Simon Peter ut med den andre disippelen, og de gikk til graven.
Begge løp sammen, men den andre disippelen løp raskere enn Peter og kom først til graven.
Han bøyde seg, så bandasjene på bakken, men kom ikke inn.
I mellomtiden kom Simon Peter også etter ham og gikk inn i graven og så bandasjene på bakken,
og hylsen, som hadde blitt plassert på hodet hans, ikke på bakken med bandasjer, men brettet på et eget sted.
Da kom også den andre disippelen, som var kommet først til graven, inn og så og trodde.